Bøger af Alexander Kielland

Nye Novelletter er Alexander Kiellands andre novellesamling, fra 1880.Samlinga åpner med den korte novelletten Torvmyr, der Kielland overraskende legger synsvinkelen til et dyr – en gammel ravn. Det er et virkemiddel han bruker med stort mesterskap også i andre fortellinger i samlinga, og av og til i romanene. Ravnen gir til beste en refleksjon over de foretaksomme menneskene, som ikke kan la noe urørt natur være i fred, men kultiverer og domestiserer alt av natur for sine egne formål.I Siesta kommer Kiellands innlevelse i musikken til uttrykk. Her er en skildring av musikkens makt forbundet med et angrep på overklassens likegyldighet og uforstand. Handlinga finner sted i Paris, i et løst sammensatt selskap av rike og forspiste mennesker fra mange land. En ukjent ire besørger musikken, som i stigende grad gir stemme til verdens fattige og undertrykte. Den gode stemninga spoleres, men det viser seg at tilhørerne likevel ingenting har forstått.En Skipperhistorie er en underfundig allegori over temaet konservatisme og radikalisme. Skipperen og styrmannen vegrer seg mot å la skuta seile, men gir en kort stund etter for press og tillater at det kastes loss. Mannskapet jubler over den friske seilasen, men brått lar skipperen ankeret gå, og ender med å belære mannskapet om hvilken fare de har utsatt seg for: Ja – heldigvis! – denne Gang gik det godt! men nu haaber jeg ogsaa, at enhver af Jer vil have lært, hvor farligt det er at laane Øre til diss umodne Opviglere, der aldrig kunne være i Ro og lade Udviklingen – som Styrmanden siger – gaa sin naturlige Gang.Folkefest handler om to nygifte som tilbringer en av hvetebrødsdagene i en forstad til Paris. Her morer de seg godt på et tivoli som frambyr alle slags folkelige forlystelser. Den gode stemningen forandrer seg til sin motsetning idet de tar en snarvei og kommer på baksida av salgsbodene og sirkusteltene og ser loslittheten og fattigdommen grine mot seg.En Abekat er en spøkefull historie om en juridisk kandidat som er oppe til eksamen, og som berger seg igjennom ved en skjebnens tilskikkelse. Kielland utfolder her et overskudd av vidd, og får samtidig gitt noen velretta spark til akademia og til jussen i særdeleshet.I En god Samvittighet når Kielland et toppunkt i bitende ironi over borgerskapets fruer og deres trang til veldedighet mot de fattige. Fru Warden har satt seg fore å oppsøke fattigdommen for å se med sine egne øyne og hjelpe der det trengs. Hun viker gysende tilbake når hun innser at noe slikt som en edel fattigdom ikke finnes, og kan trygt konkludere med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes.Præstegården er en lang fortelling om en landsens prestedatter som har vokst opp morløs under farens beskyttende oppsyn. Han har gjort sitt beste for å skåne henne for livets realiteter, og når hun en sommerdag blir utsatt for en ung bymanns oppvartning, er hun fullstendig uforberedt.(Wikipedia)

Sankt Hans Fest er en roman av Alexander Kielland fra 1887. Den er en frittstående fortsettelse av Gift og Fortuna, men Abraham Løvdahl er i Sankt Hans Fest redusert til en biperson. Romanen var primært et angrep på presten og venstrepolitikeren Lars Oftedal, som sto Kiellands radikalisme fjernt, og som Kielland i tillegg hadde personlige grunner for å angripe. Oftedal spilte en hovedrolle da Stortinget året før hadde avslått å gi Kielland diktergasje.Plottet er som vanlig i Kiellands romaner ikke det vesentlige, og i Sankt Hans Fest er det svært tynt. Noen mennesker i en liten, gledeløs by vil arrangere en byfest. Det passer ikke byens åndelige leder, den mektige presten Morten Kruse, som i stedet vil ha en veldedighetstilstelning i sin regi, og slik blir det. Sankt Hans Fest er en kollektivroman med et stort persongalleri, og romanens tema er kampen om makt og herredømme i byen.Etter den store økonomiske krisa som ramma byen, og som skildres i Fortuna, har det vært lite å glede seg over i den vesle kystbyen. Folk stenger seg inne og går tidlig til sengs. Noen glade herrer i klubben – bankkasserer Thomas Randulf, juridisk kandidat Holck og den unge Christian Fredrik Garman – bestemmer seg for at byen trenger en fest, og danner festkomité. Det skal være en fest for alle samfunnsklasser med dans og bevertning på byens friområde Paradis utafor byen. Ryktet om festen brer seg raskt, og alle ser ut til glede seg. Byens økonomiske og politiske elite føler seg ikke vel ved tanken på at noen arrangerer noe i byen uten at den er med, og snart tropper banksjef Christensen og amtmann Hiorth opp og forlanger å bli en del av komiteen, og festen begynner å anta et offisielt preg.(Wikipedia)

Den forældreløse Else vokser op hos den kloge kone madam Späckbom i et hus fyldt med afdankede musikere og småforbrydere, lærerinden frøken Falbe og hendes fordrukne broder Kristian. Else laver ikke meget, men kan opmuntre hele huset med sin glade latter.Samtidig tager det bedre borgerskab i Stavanger "samfundsansvar": De opretter Foreningen for faldne Kvinder i Sankt Petri Menighed.Byens fornemste fruer kappes om at indtage de betydningsfulde bestyrelsesposter, og byens konsul vælges enstemmigt som formand. Samme konsul har i øvrigt egenhændigt sørget for en del af forsyningen af faldne kvinder i byen.Mere skal ikke afsløres af handlingen i denne noget anderledes julehistorie ...