Bøger udgivet af Arne Herløv Petersen

"Maisa Jons" er historien om en syerske. Hun er ikke nogen oprørsk natur, men hun har svært ved at affinde sig med sit arbejdes dræbende monotoni. Hun bliver forelsket i en student og er så glad, men så tårner problemerne sig op. For hvis hun bliver set ude i byen sammen med en ung student, hun ikke engang er forlovet med, så er hun ikke en anstændig pige, og så skal byens fruer nok lade hende vide, at hun ikke kan komme i deres hjem og få arbejde af dem.**"Maisa Jons (1888), en sypikefortelling, ble av de ledende kritikere, som Georg Brandes, regnet som ubetydelig. Brandes og andre hadde imidlertid merket seg det skiftet som hadde funnet sted hos Lie: “Vi have i vore Dage med deres stærke aandelige Brydninger oplevet det Snurrige, at en Forfatter som Jonas Lie, hvis første Række Skrifter, for saa vidst de ikke vare direkte konservative, iagttog en streng, stundom lidt ængstelig Neutralitet, i en modnere Alder antog Tendens og skadede en fortræffeligt anlagt Fortælling Livsslaven ved en i Slutningsordene alt for tydeligt udformet, næsten agitatorisk Anklage mod det abstrakte Samfund.”

Kommandørens Døttre (1886), fra embetsmannsmiljø, plasserer seg i den kjønnspolitiske debatt allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk: “Her har miljøtegningen et sterkere ekthetspreg enn i Livsslaven. Det menneskelige forfall som demonstreres, er sosialt uangripelig, men det knuser noen menneskeskjebner. Og her slår miljøet inn, her er det en demoraliserende samfunnspest.” (Ingard Hauge).

Den sosiale romanen Livsslaven (1883), med handling fra Kristianias østkant, ble oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år ble Lie innlemmet i de modernes rekker: “Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland.”

Etter examen artium 1920 tok Grieg hyre som lettmatros på en lastebåt, og 1922 forelå debutsamlingen Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen. Det var eventyret den unge 18-åringen lengtet mot. Men allerede 1924 kom romanen Skibet gaar videre. Den var skrevet på en desillusjon og viser maskinalderens umenneskelighet. Det var en ny måte å skildre sjølivet på, og Grieg høstet en storm av protester, ikke minst fra sjømannsstanden. Boken ble oversatt til en rekke språk, og den var den direkte foranledning til at Folkeforbundet tok opp helsearbeid blant sjøfolk i havnebyene.

Gift er en roman av Alexander Kielland fra 1883. Gift er en dannelsesroman og en tendensroman som retter skarp kritikk mot stagnerte konvensjoner, i den klassiske dannelse (latinskolen) og konfirmasjonen. Abraham Løvdahl, bokens klassevandrer,[trenger referanse] trer tilsynelatende uforbeholdent inn i skolens rigide system med bravur, men fra innledende servilitet til senere opposisjon ligger det et ironisk lys over hans (fåfengte) bestrebelser. Typisk for den naturalistiske tradisjon faller viljen hans igjennom idet han blir faren opp av dage.Gift er blitt stående som en av de store skoleromaner i norsk litteraturhistorie, og en skal ikke se bort fra at boka har hatt en betydning for norsk skoledebatt både på 1800-tallet og senere. Som i de fleste land kom det etter hvert en debatt om hvilken stilling de klassiske språkene skulle ha i den høyere skolen i forhold til moderne, levende språk som engelsk og tysk. Etter hvert måtte den klassiske dannelsen vike plassen for samfunnets og næringslivets krav om kunnskaper i levende fremmedspråk. Men denne marginaliseringen av de klassiske språkene kom tidligere og med større tyngde i norsk skole enn for eksempel i Sverige og Danmark. Lille Marius, som døde av for mye latin, har ikke vært lett å se bort fra i debatten om den norske skolens innhold.(Wikipedia)

I Arbeidsfolk (1881)... sætter Alexander Kielland nogle af tidens store problemer under debat, bureaukratiet ... belyses og kritiseres. Tonen kan være barsk, men hans stil er elegant, ironisk og humoristisk, med næsten elskværdige udleveringer af magtens ynkelige mennesketyper og stor, social medfølelse med deres ofre.(Store Danske Encyklopædi)"Med den bitende skildring av byråkratiet i Arbeidsfolk (1881) stilte han seg på ytterste venstre fløy i den politiske kamp."(Store Norske Leksikon)

En stor harme dirrer inde bag det næsten klinisk kølige og underspillede sprog i "To novelletter fra Danmark". I "Trofast" bliver den gode grand danois sat ud som vagthund, så den kan stoppe den, der stjæler kul fra grossereren. Den stopper tyven - en gammel kone - ved at skambide hende, så hun dør af det. Og det er så forfærdeligt - for noget så stygt skulle de aldrig have udsat deres søde hund for.I "Karen" opdager pigen, at den mand, hun skal have et barn med, ikke er til at stole på. Hun kan ikke se anden udvej end at drukne sig, men også det kan der komme noget godt ud af.

Der skal skarp lud til skurvede hovedet, og Kielland er skarp og nådesløs, når han udstiller det borgerskab, han selv kom fra. Grådigheden, hykleriet, dobbeltmoralen bliver afsløret i fortællingen om Else, der bliver gravid uden at være gift og dør i en fængselscelle, mens borgerskabet fejrer jul og præsten tænker, at Gud tager mod alle bidrag - også den fattiges skærv.Hos Kielland bliver skildringen af nød aldrig til socialporno. Han brænder af harme. Sådan er forholdene, siger han. Og sådan skulle de ikke være. L

Under en reise til Nord-Norge ble Nordahl Grieg begeistret over å oppdage sitt hjemland på en ny måte. Forut for sin neste diktsamling, som fikk navnet «Norge i våre hjerter», reiste han rundt i Norge for å høste inspirasjon. Diktsamlingen var en kjærlighetserklæring til det gode Norge, og forherliget folks levekår i fedrelandet. Kritikernes reaksjoner hadde sine kontraster: Av enkelte kritikere ble han hyllet som den kanskje største fedrelandsdikteren siden Henrik Wergeland.(Wikipedia)

Peer Gynt (1867) er et billede af mennesket uden kerne. Dramaet drejer sig om hovedpersonens søgen efter identitet. Det har en struktur, som er nært beslægtet med dannelsesromanen, den genre, der mere end nogen anden beskæftiger sig med, hvordan det moderne menneske skaber sin identitet. Det indeholder en mængde litterære allusioner og besk satiriske elementer. Peer Gynt er et antiromantisk stykke, men dets fantasirigdom og eventyragtige scener har været ophav til mange romantiske fortolkninger. Til dette har også Edvard Griegs musik (1875) bidraget.

Fortuna er en roman av Alexander Kielland fra 1884. Den er en fortsettelse av Gift fra 1883, med de samme personene i det samme miljøet. Romanen har navn etter et aksjeselskap som står sentralt i romanen, og Fortuna er først og fremst en roman om det økonomiske liv. Her gir Kielland en klartseende framstilling av hvordan økonomisk uansvarlighet og spekulasjonslyst fører fram mot en uunngåelig økonomisk krise, og hvordan depresjonen etterpå alltid rammer de som var minst ansvarlige for krisa – arbeiderklassen – hardest.

Sne er en roman av Aleksander Kielland utgitt i 1886. Den tar for seg hvordan ungdom bør utvikle egne meninger og ha mot til å stå ved dem.

Dette er første bind i Hans Jægers selvbiografiske og selvutleverende trilogi om bohemenes erotiske bekjennelser, Syk Kjærlihet, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, som kretser om trekantforholdet mellom Hans Jæger, Christian Krogh og den tilbedte Oda Krogh. Da Syk Kjærlihet kom ut i 1893 ble den øyeblikkelig forbudt over hele Skandinavia. For å unngå sensuren ble de neste to bindene, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse, trykket i 250 nummererte eksemplarer i Frankrike. Men også de ble beslaglagt da de kom ut i 1902 og 1903. Hans Jæger (1854-1910) var forfatter, anarkist og bohemkonge. Han ble et forbilde for mange, blant annet Edvard Munch, August Strindberg og Jens Bjørneboe.

Novelletter er Alexander Kiellands debutverk fra 1879. En novellette kan hos Kielland dels bety en kort, poengtert prosatekst med de samme kjennetegn som novellen, dels en lengre fortelling i flere episoder.

Hans Jæger (1854-1910) er mest kendt for sine meget åbenhjertelige, selvbiografiske romaner "Fra Kristiania-bohêmen" og "Syk kjærlihet", men han skrev også noveller. Denne samling korte fortællinger udgav han på eget forlag i 1889.

Jerusalem är en roman i två delar av den svenska författarinnan Selma Lagerlöf, utgiven 1901–1902. Den är inspirerad av Jerusalemsfararna, en verklig skara människor som 1896 gav sig av från Nås i Dalarna till den heliga staden.Boken har filmatiserats vid minst tre tillfällen.Jerusalem är en väldigt uppskattad och välkänd roman i vår[förtydliga] tid. Boken utspelar sig i Dalarna och i Jerusalem under 1800-talet, där man får följa några människor och deras socken under flera år. Selma Lagerlöf skriver om många olika personer ur olika generationer, bland annat om de som lever på den stora Ingmarsgården, där man får bekanta sig med deras, inte alltid så okomplicerade, relationer till varandra.Boken är delvis inspirerad av den religiösa grupperingen helgumianerna och deras emigration till staden Jerusalem i Palestina år 1896 (se nedan). Selma Lagerlöfs berättelse har gett upphov till Ingmarsspelen som varje sommar uppförs i Nås.I Jerusalem anslöt sig svenskarna till "The American Colony" som utövade välgörenhet för stadens invånare. The American Colony finns fortfarande kvar men är idag en hotellrörelse.” Amen, amen! sade bönderna den ene efter den andre. Och deras hjärtan fylldes av en så stark förtröstan, att de kände det, som om de hade kunnat gå på vattnet. "

Udvalgte artikler af Nordahl Grieg om blandt andet borgerkrigen i Spanien, Moskva-processerne, Quisling og Hamsun.

Garman & Worse er Alexander Kiellands første roman, utgitt i 1880, og er av mange ansett som hans beste. Bokens handling er lagt til Kiellands hjemby, Stavanger i 1870-årene (selv om byens navn aldri nevnes), og skildrer en del av byens mange særpreg. Midtpunktet i romanen er handelshuset «Garman & Worse» på Sandgaard, som er basert på Kielland-familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & søn». Rollefigurene er i stor grad basert på folk i hans egen familie og omgangskrets; både moren og faren, samt flere av hans forfedre, kan kjennes igjen i flere av karakterene i boken. Kielland utga i 1882 oppfølgerromanen Skipper Worse, som utspiller seg i det samme handelshuset og miljøet én generasjon tidligere, i 1840-årene.Kielland var egentlig ikke helt fornøyd med boken; rollefigurene skapte sitt eget liv og historien tok sin egen retning. Tittelen skulle opprinnelig være «De misfornøiede», men som Kielland selv skrev i et brev til Bjørnson: «De Satans mennesker er saa kistefornøiede, at det er til at græde over».Hovedtemaene i romanen er konflikten gammel/ny vitenskap, skolevesenet, kirken, sosiale problemer og kvinnesak. Boka er dessuten krysset med forhold mellom både den ene og den andre, på tvers av samfunnsklasser, og mye av dette kommer i direkte fokus.(Wikipedia)

Bondegutten Tørres Snørtevold drar til Stavanger for å søke lykken som krambodgutt. Med sine evner slår han seg opp som byens store mann, men hans forsøk på klassereise spoleres av hans forbitrelse mot "de dannede", en kamp som kanskje koster ham og hans motstandere mer enn den er verdt.

Tomas Stockmann er en badelege og familiemann i en liten norsk by. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han oppdaget at kurbadet som han selv har hatt ideen til, og som er av stor betydning for byens økonomi og renommé, har forurenset vann og utgjør en stor helsetrussel for alle som oppsøker det. Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham. En av hans viktigste opponenter er hans egen bror og byfogd på stedet, Peter Stockmann. Doktoren blir fra flere hold bedt om å moderere seg i sitt absolutte krav om at badet må stenges, men han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet. Hele denne saken har dramatiske konsekvenser for ham selv og familien: hans pasienter svikter ham, han blir oppsagt fra badet, datteren Petra mister jobben som lærerinne og familien blir kastet ut. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når folk begynner å knuse vinduene hans og han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.(Nasjonalbiblioteket)

Nye Novelletter er Alexander Kiellands andre novellesamling, fra 1880.Samlinga åpner med den korte novelletten Torvmyr, der Kielland overraskende legger synsvinkelen til et dyr – en gammel ravn. Det er et virkemiddel han bruker med stort mesterskap også i andre fortellinger i samlinga, og av og til i romanene. Ravnen gir til beste en refleksjon over de foretaksomme menneskene, som ikke kan la noe urørt natur være i fred, men kultiverer og domestiserer alt av natur for sine egne formål.I Siesta kommer Kiellands innlevelse i musikken til uttrykk. Her er en skildring av musikkens makt forbundet med et angrep på overklassens likegyldighet og uforstand. Handlinga finner sted i Paris, i et løst sammensatt selskap av rike og forspiste mennesker fra mange land. En ukjent ire besørger musikken, som i stigende grad gir stemme til verdens fattige og undertrykte. Den gode stemninga spoleres, men det viser seg at tilhørerne likevel ingenting har forstått.En Skipperhistorie er en underfundig allegori over temaet konservatisme og radikalisme. Skipperen og styrmannen vegrer seg mot å la skuta seile, men gir en kort stund etter for press og tillater at det kastes loss. Mannskapet jubler over den friske seilasen, men brått lar skipperen ankeret gå, og ender med å belære mannskapet om hvilken fare de har utsatt seg for: Ja – heldigvis! – denne Gang gik det godt! men nu haaber jeg ogsaa, at enhver af Jer vil have lært, hvor farligt det er at laane Øre til diss umodne Opviglere, der aldrig kunne være i Ro og lade Udviklingen – som Styrmanden siger – gaa sin naturlige Gang.Folkefest handler om to nygifte som tilbringer en av hvetebrødsdagene i en forstad til Paris. Her morer de seg godt på et tivoli som frambyr alle slags folkelige forlystelser. Den gode stemningen forandrer seg til sin motsetning idet de tar en snarvei og kommer på baksida av salgsbodene og sirkusteltene og ser loslittheten og fattigdommen grine mot seg.En Abekat er en spøkefull historie om en juridisk kandidat som er oppe til eksamen, og som berger seg igjennom ved en skjebnens tilskikkelse. Kielland utfolder her et overskudd av vidd, og får samtidig gitt noen velretta spark til akademia og til jussen i særdeleshet.I En god Samvittighet når Kielland et toppunkt i bitende ironi over borgerskapets fruer og deres trang til veldedighet mot de fattige. Fru Warden har satt seg fore å oppsøke fattigdommen for å se med sine egne øyne og hjelpe der det trengs. Hun viker gysende tilbake når hun innser at noe slikt som en edel fattigdom ikke finnes, og kan trygt konkludere med at den slags mennesker verken kan eller bør hjelpes.Præstegården er en lang fortelling om en landsens prestedatter som har vokst opp morløs under farens beskyttende oppsyn. Han har gjort sitt beste for å skåne henne for livets realiteter, og når hun en sommerdag blir utsatt for en ung bymanns oppvartning, er hun fullstendig uforberedt.(Wikipedia)

Mens andre bøger sluttede med brylluppet, hvorefter de levede lykkeligt til deres dages ende, følger Jonas Lie et parforhold fra forelskelsens første rus til sølvbryllupstidens triste konstatering: "Vi har det jo... elendigt".Men bogen slutter alligevel med et håb:"Der er noget, som heder en indiansk Sommer, Letta … Det skal være saadan vakker Tid Du, - saa mild og tempereret og klar i Luften. - Den kan falde til ud paa Høsten" …

David Holst etterlater seg opptegnelser om Nordland og livet hans, etter sin død. Det viser seg etterhvert å være en beretning om hans store barndomskjærlighet: naboen og prestedatteren Susanne. De blir sammen rundt konfirmasjonstider og holder det skjult fordi de er ennå er så unge. David er synsk og arvelig disponert for sinnsykdom, og etter anbefaling fra doktoren blir han sendt til Trondenes for å studere. Forholdet til Susanne blir satt på en hard prøve.Historien pakkes inn i et mystisk og grøsseraktig skjær. Det hele starter med et uvær som kun noen få mennesker våger seg ut i og skrallende porter. Senere fortelles det om drauger og fremsynte mennesker. David selv er fremsynt og ser situasjoner som kommer til å hende. I tillegg ser han gjentatte ganger ei vemodig, eldre dame med ei rose.Dette er Jonas Lies debutroman, og gir «søringer» et innblikk i nordlendingers liv, som ikke har vært gjort siden Petter Dass på 1600-tallet. Han beskriver været, geografi, næringsliv, myter og sagn med stor innlevelse.(Ellen Dahl blog)

Mårbacka är en bok av Selma Lagerlöf från 1922. Den handlar om hennes egen familj och livet på släktgården Mårbacka under hennes fars tid.(Wikipedia)

Gengangere er et drama skrevet af Henrik Ibsen, udgivet 12. december 1881. Det kom som efterfølger til hans naturalistiske dramaer: Samfundets støtter (1877) og Et dukkehjem (1879).Gengangere forsætter i den naturalistiske stil, og formen er forsat baseret på den neo-klassiske form, som Ibsen mestrer.Værket er oversat til adskillige sprog, og på engelsk bærer det titlen "Ghost".Gengangere er et familiedrama i tre akter, uden intern sceneinddeling.Dramaet handler om fru Alving, som åbner et asyl i sin afdøde mand, kaptajn og kammerherre Alvings navn. Hun får hjælp af pastor Manders, barndomsven og præst af kaptajn Alving til at administrere de økonomiske forhold. Fru Alving er lykkelig over at hendes søn, Oswald, er vendt hjem fra det store udland på ubestemt tid. Ydermere findes bi-historien om forholdet imellem tjenestepigen Regine og hendes far Jakob Engstrand.(Wikipedia)Som dramaet udvikler sig, viser det sig at kaptajn Alving var en synder, som skejede sig ud og førte en dårlig livsstil. fru Alving tog opgaven at dække over denne adfærd, efter hun forsøgte at forlade Alving til fordel for præsten, efter et års ægteskab. Manders førte pligten over lykken, og overtalte fru Alving til at vende tilbage, hvorefter fru Alving begyndte at holde kaptajn Alvings livsstil skjult.Hun kunne dog ikke forhindre at kaptajnen forgreb sig på deres tjenestepige, som kom i ulykke. Hun fik 300 specier, og valgte at gifte sig med Jakob Engstrand. Johanne, tjenestepigen, fortalte det var en engelsk kaptajn som havde bragt hende i uføre, og hun fører dermed løgnene videre.Fru Alving tager barnet til sig senere Regine. Oswald forelsker sig i Regines ydre, og ønsker hun skal hjælpe ham, da han er blevet syg. Man antager der menes syfilis, en sygdom man dengang mente var arvelig, og som førte til sindsyge og anfald.Sideløbende narrer Engstrand Manders til at holde andagt i asylet, men efterlader et lys, så asylet går op i røg. Efter denne brand rulles alle løgnene op, og dramaet ender med Oswalds mentale død, og fru Alvings sindssyge.

Etter examen artium 1920 tok Grieg hyre som lettmatros på en lastebåt, og 1922 forelå debutsamlingen Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen. Det var eventyret den unge 18-åringen lengtet mot.

Doktor Wangel er lege i en liten by på vestkysten av Norge. Han har to døtre fra sitt første ekteskap, Bolette og Hilde. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun er datter av en fyrvokter, og har vokst opp ute i havgapet. Ellida og Wangel fikk en gutt sammen, som døde som spedbarn. Etter den tid har de ikke hatt noe ekteskapelig samliv, og doktoren er bekymret for Ellidas mentale helbred. Han har skrevet til Bolettes tidligere huslærer Arnholm og invitert ham til å komme og besøke dem, fordi han tror det vil ha gunstig virkning på Ellida. Men Arnholm misforstår og tror det er Bolette som går og venter på ham, og han frir til henne. Motstrebende går Bolette med på å gifte seg med sin gamle lærer, siden hun ser det som sin eneste mulighet til å komme seg ut i verden.Ellida var for ti år siden forlovet med en sjømann. Etter å ha begått et mord på en skipskaptein ble han nødt til å rømme, men han ba henne om å vente på ham til han kom tilbake for å hente henne. Hun forsøkte forgjeves å heve forlovelsen. Denne fremmede mannen har en dragende makt over henne, og når han nå etter alle disse årene kommer tilbake for å ta henne med seg, forstår Wangel at han er nødt til å gi Ellida valget i frihet mellom å bli hos ham eller reise med den fremmede. Hun velger da å bli hos sin mann, og stykket ender med at den fremmede drar sin vei mens Ellida og Wangel tar fatt på sitt nye samliv.(Nasjonalbiblioteket)

Andet bind af Hans Jægers selvbiografiske trilogi, der begyndte med "Syk kjærlihet" og afsluttes med "Fængsel mog fortvilelse".Bogen udkom i 1902 i Frankrig. Den kunne først udgives på et nordisk forlag halvfjerds år senere. Det skyldtes dels de meget åbenhjertige seksuelle skildringer, dels bogens karakter af særdeles nærgående nøgleroman.

Griegs annen diktsamling, Stene i strømmen, en samling idyller, kjærlighetsdikt, dikt med bibelsk motiv og et par pasifistiske dikt, kom 1925, samme år som han ble cand.philol. med engelsk som hovedfag. I disse årene hadde han foruten sjøreisen hatt en lengre fottur gjennom Europa, skrevet en kriminalroman og vært medarbeider i Tidens Tegn og dens middagsutgave Oslo Aftenavis.

Da "Hedda Gabler" udkom, fik bogen dårlige anmeldelser. Men efterhånden har bedømmelsen ændret sig og især i de engelsksprogede lande anses det nu for et af Ibsens mesterværker - et indtrængende psykologisk portræt af en splittet kvinde.Nasjobalbibioteket i Oslo beskriver handlingen således:Hedda Tesman er datter av general Gabler, som nå er død og ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene. Etter noen år med et aktivt sosietetsliv har hun giftet seg med Jørgen Tesman, en stipendiat i kunsthistorie. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina, og nå håper han å få tildelt et professorat ved universitetet. Når stykket begynner har Hedda og Jørgen nettopp vendt tilbake etter et halvt års bryllupsreise. Jørgen har benyttet tiden til studier og arkivarbeide, mens Hedda betror husvennen assessor Brack at hun selv har kjedet seg på reisen. Til tross for tydelig motvilje mot ektemannen er hun blitt gravid, noe hun hittil har benektet overfor omgivelsene. Jørgen blir ved hjemkomsten møtt med den dårlige nyheten om at han kommer til å få konkurranse til professoratet fra en av Heddas tidligere beundrere, Eilert Løvborg. Løvborg er kjent som en begavet men alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv og skrevet to avhandlinger under inspirasjon fra og i samarbeide med Thea Elvsted. Ved stykkets begynnelse har han kommet til byen, og har med seg et av manuskriptene. Thea, som er dypt forelsket i ham, har forlatt sin mann og reist etter ham. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke hendelser som får dramatiske følger. Hun får Løvborg til å drikke seg full og delta på et herreselskap hos assessor Brack. I løpet av festlighetene mister han manuskriptet til sin nye bok. Jørgen Tesman finner det, og overlater det i Heddas varetekt. Men Hedda unnlater å fortelle Løvborg at hun har manuskriptet. Hun gir ham en av farens pistoler for at han skal ta livet av seg "i skjønnhet", og brenner manuskriptet. Løvborg blir imidlertid drept ved et vådeskudd i et horehus, og Brack, som vet hvor pistolen kom fra, bruker sin kunnskap til å prøve å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Thea og Tesman finner hverandre i arbeidet med å rekonstruere Løvborgs manuskript ut fra notater Thea har tatt vare på. Når Hedda skjønner at hun er i klørne på Brack, og uten livsoppgave, tar hun den andre av generalens pistoler og skyter seg.